Samlingsperioden

Vel hjemme igjen fra en spennende men tøff samlingsperiode. Jeg reiste nedover litt tidligere enn de andre NTG elevene for først å være på samling med det nye laget mitt Swaboladies. Jeg reiste med fly for første gang alene til Amsterdam. På flyplassen ble jeg møtt av treneren for Swaboladies som jeg satt på med til den plassen vi skulle være for samlingen. Vi bodde i småhytter, hvor jeg var på den størst grupperte hytta, vi var seks stykker på den hytta. Stefan og jeg var på plass først fordi Stefan skulle hente ut nøklene. Det hadde vært en bilulykke på hovedveien så det var mye forsinkelser den kvelden. Jeg bodde på rom med Tessa. Hun kom etter meg og vi ble enige om et rom. Hun er like gammel og har også vært gjennom kyssesyken, så det passet fint at vi delte rom. I tillegg var hun jo veldig hyggelig også. Det var de forsåvidt alle sammen. Jeg må innrømme at jeg gledet meg veldig til å se Hanna, den svenske jenta i laget. Hun skal være min «mentor», det er også veldig fint at jeg kan snakke mitt eget språk med henne. Første kvelden hadde de forbredt en teambuilding-lek, hvor alle fikk to spørsmål hver. Et seriøst og et useriøst. Det var veldig fint, så vi kunne bli litt kjent med hverandre. Jeg burde definitivt hatt den på lørdagen så jeg hadde fått kommet meg litt mer inn i språket, men det gikk nå fint. Det er utrolig hvor vandt du blir med å snakke engelsk etter en helg med nedelendere. Hanna og jeg glemte noen ganger faktisk å bytte over, ganske utrolig, men man vender seg fort til endringer.

12185493_910146822417870_1015529686770735466_o (1)

Lørdag var det klart for bootkamp. For de som ikke vet hva det går ut på, så handler det om styrketrening men også med øvelser som går på høy puls, så teknisk sett går det ut på å slite seg mest mulig ut, det var en litt dårlig kombo med min opptrening fra kyssesyken, og jeg måtte gi under økta. Vi hadde allerede gått en times morgentur, som var standard hver dag. Etter bootkampen var det en økt nummer to som var sykling. Den delen burde vært grei, men jeg er desverre ikke oppe på det nivået enda at jeg tåler den hastigheten laget satt igang med. Så jeg var ganske utkjørt. Tessa og jeg valgte å kjøre kortere enn resten av gruppa, så vi kom hjem før de andre, vi la oss for å slappe av litt. Jeg våknet to timer senere og skjønte at vi hadde forsåvet oss, jeg vekket Tessa og vi kom oss på rett plass, akkurat tidsnok før neste aktivitet skulle begynne.

Lørdagskvelden var preget av det meste informasjon om sponsorer, laget og støtteapparatet for 2016 sesongen. For neste sesong er det pr. dags dato 12 i støtteapparatet som inkluderer sportssjefer, trener, mekker, massør, kokk etc. Det er litt forskjellig fra hva jeg er vandt med fra tidligere. Et utrolig proft opplegg, som jeg gleder meg til å være en del av neste sesong. Tidligere på dagen hadde vi en fotoshoot med et portrett i Swabodrakta.

FullSizeRender.jpg

Vi tok også et bilde med «årets nykommere» også kalt for «Swabobabies», og et gruppebilde.

Søndagen gikk  mye ut på det samme, men pågrunn av hvordan jeg følte meg valgte jeg å stå over bootkampen denne dagen, det var litt dumt at jeg ikke gjorde motsatt for søndagens bootkamp var mye mer teambuilding og lek og ikke så slitsomt, så jeg burde definitivt vært med på den i stedet. Det ligger en video ute fra bootkampen på Swaboladies sin facebookside.

https://www.facebook.com/SwaboLadies.nl/?fref=nf

Jeg fikk i steden muligheten til å bli enda bedre kjent med Tessa, og det var veldig hyggelig. Etter sykkelturen den søndagen, var det på tide å reise hjemmover. Jeg skulle til Stefan, for å bo hos foreldrene en natt, før jeg ble plukket opp av Treneren min her på NTG, Ole Petter. Jeg må få takke begge to for at de stilte opp. Det fine med det var at vi rakk å ta et møte hvor trenerne og jeg fikk snakket litt sammen om den videre utviklingen min og hvordan neste sesong kom til å se ut for min del. Det blir et bra år, men en god blanding av amatørritt og UCI ritt.

 

Videre reiste jeg ned til resten av NTG gjengen på Bloso. Det er fjerde gangen jeg var på Bloso denne gangen så det begynner å kjennes litt som hjemme nå. Jeg hadde gledet meg veldig til å se de andre igjen, og få litt muligheten til å bli kjent med de jeg ikke har fått snakket så mye med enda. Jeg brukte mye av tiden på å hente meg inn etter helgen, og klarte meg bra i begynnelsen av uken, men hadde et lite tilbakeslag av flere grunner mot slutten av uken. En hardøkt og en tøff reisedag var med på å sette meg litt tilbake da vi kom hjem igjen fra Bloso. Jeg var ikke så sosial som jeg kanskje hadde sett for meg, men det var en veldig fin samling, som jeg kommer til å se positivt tilbake på. Gutta kjørte UCI cx-ritt og samtlige fikk prøvd banesykkelen. Jeg fikk kjørt en hardøkt på banen, som var ganske bra. Vi er et bra team på skolen dette året, og jeg gleder meg til resten av året, nå gjenstår det bare å komme tilbake hundre prosent for min egendel, så kan neste sesong bare begynne.

1604779_1665768010304259_3439989491606989001_n.jpg

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s