First races and a long-term virus

After coming back to Norway, I have been racing just a few races. Races that’s not on the paper my specialities. It has been just alright. To be honest I’ve wanted more from myself than what I did get from these races, and potentially pushed myself too hard. This resulted in very bad legs. I did manage to go quite alright even though my legs were a total shit, but in the end they just collapsed, and I had to take a break. At the decision time to skip the next races, and slow down, I caught a cold. Its easy to understand looking back, why I got it, but I can’t change the past. It’s just been the throat that has been the problem, no other real symptoms, and it’s frustrating how its not developing any direction. From the start this has gone very slow, and I knew early that this would take time. Now six weeks has passed, and I can still not do any workouts. I’ve already tested everything that is possible to test, without any results, and its frustrating to not know when this will end, and what it potentially is. Im on the list for the last race of the season in Skien, my hopes is still to be able to race it, but to be honest it looks quite bad at the moment. Right now I just want to start training again, just to feel good, and to start up my training for next year. The races and results are not the worst part right now. Hopefully it will turn around soon.

Etter at jeg kom tilbake til Norge har jeg kjørt noen få ritt. De fleste av disse rittene var ikke typiske ritt som passer meg, men jeg stilte likevel, nå som sesongen ble litt rar. Det har gått helt okei, men jeg kunne selvsagt ønske at det gikk bedre. Forventingene til meg selv ligger høyere enn hva jeg fikk til. Jeg trente meg hardt videre, og det ble kanskje litt vel hardt. Bena ble tunge og til slutt måtte jeg stå over ritt. På tidspunktet jeg bestemte meg for å stå over, kom selvsagt også sykdommen smygende på. En seig halsbetennelsesliknende sykdom som nå har vart i over seks uker. Det er enkelt å se tilbake på det og se hva man burde gjort annerledes, men på tidspunktet skjønte jeg ikke selv at det var hva kroppen sa ifra om, og heller ikke at jeg kjørte så hardt. Jeg kan dessverre ikke skru tiden tilbake, og gjort er gjort. Jeg kan etter seks uker, enda ikke trene uten å bli dårligere igjen, og alle legebesøkene mine og tester jeg har gjort har vært uten noe spesielt resultat. Jeg er påmeldt til Skien, men sjansene for at jeg kjører er svært små, selvom jeg selvsagt har et lite håp. Det er frustrerende å ikke vite hva det er som er feil med kroppen, og når det vil ta slutt. Akkurat nå vil jeg bare begynne å trene igjen, om jeg rekker Skien eller ikke er ikke så farlig. Det viktigste er at jeg kan begynne å få en normal hverdag igjen og kunne begynne å tenke på neste sesong. Forhåpentligvis blir jeg frisk snart.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s